Dag 2, Lørdag den 3 september. Det er 40 grade i luften.

Start med morgen trening på strand. Vi stod lopp kl. 05.45 og gikk på strand ca 1 time. Dette er helt nytt for noen av de deltakerne. De er fornøyd med å våkne tidlig, være alene med bølgene og se lenge på sol oppgangen. Nesten alle vi hadde kamera med oss for å fotografere sol oppgangen. 

Vi har fotografert flere ting underveis

YOGA

Trening:

06.00 :morgen tur langsstrand

07.00: yoga

08.00:frokost

Tid for massasje, spa opplevelser, tyrkisk ba

Kl.11.30: vann aerobic

Kl. 12.00: lunch

Kl. 18.00 : Tur til Manavgat

Kl. 18.00: shopping i byen….

Pengeboken kaller oss:

18 damer skal ut på Nike  for å handle. (utroskap mot Intersport i Narvik)  Vi tok taxi fra hotellet. Det tar ca 20 minutter til Manavgat. Taxi sjåfør vil vente oss i Manavgat til vi er ferdig med å shoppe. HÆ?Ingen av oss er vant til å høre noe sånn. Sjårøren måtte gjenta seg et par ganger, jeg måtte oversette et par ganger. Tenk!  Mannfolk vil venter for oss til vi er  ferdig med å shoppe. Det er ikke bare en sjåfør men 3 sjåfører. Gud hjelpe dem. Det blir flere timer med venting.

Vi trenger ikke å bruke penger i hotellet. Det er ikke bra. Det vil si pengeboken kaller oss. Vi er nødt til å  shoppe. Det har gått 1,5 dager uten å bruke penger. Shopping abstinens.  

18 damer skulle ta ut penger. Vi tømte minibanken. Humøret steget etter vi fikk flere poser å holde i. 

Vi tok ut litt for mye penger. 1 lira  3 kr det vil si at for å finne ut hvor mye kroner det blir 1000 lira , må vi gange. Signe Marie og jeg var enig om det men resten av damene var ikke enig med oss. OG de kan snakke i samme munn. De mente at vi skulle dele. Jeg hørte gang på gang at vi måtte dele. Jeg var

veldig flau for å gjøre så stor tabbe. Hvis 16 damer sier i et kor at vi må dele, må jeg også være enig med dem at vi må dele.

Konsekvensen av denne avgjørelsen er at vi har alt for mye tyrkiske penger. ALT FOR MYE.

Mens vi skulle se på treningssko og klær i NIKE butikk, Linda oppdaget at nei , vi skulle gange men ikke dele. Hun hørtes som en lyn og torden. Jeg er sikkert at til og med Gudinne  NIKE hadde blitt redd hvis hun hørte Linda.  Hun konverterte meg  til "å ikke være tyrkisk, kan ikke en gang valuta."

Etter frem og tilbake kommenterte Linda dette: Det er sensasjonell : 18 damer klarte ikke kalkulere valuta.

Jeg vet en blondine vits:  Hvor mange blondiner man trenger for å bytte pære?

Jeg  laget min egen vits: Hvor mange Side deltaker man trenger for å veksle penger?

Linda garanterte at jeg kommer til å høre denne tabbe så lenge hun treffer meg: Tulin kan ikke tyrkiske valuta.

Min konklusjon: Når en deltar en gruppe tur bare med damer, er det  juridisk rett til å gjøre feil underveis.

Retur fra Manavgat med en pose penger:

Taxi sjåførene var i taxi stopp som de sa. De ventet på oss. Det var ingen himling med øynene fordi vi kom veldig sent, det var ingen svetting, ingen sure ansikter. Jeg tror vi må ta norske menn til Side for opplæring. Norske menn liker ikke handle på reisene, de liker ikke å handle mat fra COOP en gang. De får angst i butikken etter 4 minutter.  Vi hører ofte” har vi kjøp nok? Er vi ferdig?... er du ferdig?.... er du ferdig? ER DU FERDIG?”

Middag:

Vi er tilbake til hotellet: vi gleder oss for å se hvilken kunst vi kommer til å se i dag. Det er nesten kriminelt å ødelegge pynten på maten og desserten.

Det er solo guitar konsert i baren. Vi satt i andre etage. Mens vi fortalte dagens opplevelser kom det en mann med svarte klær og slips til vårt bord. Han spurte litt om oss, snakket med oss. Veldig hyggelig mann. Han ga mange mange komplimanger til Linda og Gro. Han ga komplimanger til alle andre også, men Gro og Linda var kveldens vinnere. jeg fikk ingen kompliman. Han kalte meg STOR SØSTER. Fordi jeg er  2 år eldre enn ham!!!!!!!!!!! Det var ikke morsomt. Han fortjente skikkelig juling der og da. Jeg måtte svelge største kamelet og smile til ”STOR SØSTER”.

Dust!

Hann presenterte seg: Hotell direktør Ahmet . Vi ble helt sjokk. Det er ikke så mange hotell direktører kan gjøre noe sånn. Han spurte oss hva vi likte å drikke. Noen likte rød vin, andre hvit vin. Han sendt vin til rommene, og et rom fikk frukt kurv.

Jeg fikk ingenting. STOR SØSTER, liksom.

Han bestilte bord fra a la carte restaurant for oss. Det er ikke bare bare restaurant: det er OSMANLI RESTAURANT. Det betyr at mine deltaker kommer til å oppleve ekte tyrkisk mat. Han hjalp oss å arrangere farvel middag også.

Jeg kan tilgi STOR SØSTER.

Han er  veldig  koselig mann. Jeg treffer ham hver dag og kvelder. Han er synlig. Generøs  mot gjestene, snill mot personalet. Ingen arrogant mann. Gruppen kommenterte ham : det er litt vanskelig å oppleve noe sånn hotell direktør.  Men Nina syntes at Peter Stordalen var som ham. Synlig, smilende, generøs. ”

Vi er ikke ferdig med kvelden. Vi dro til disco. Linda knuste tåen under dans. He he…sånn skal det være……