Jeg har begynt å lære meg å kjøre slalåm. Jeg vet ikke om jeg angrer eller ikke om min avgjørelse.
Jeg har sagt 16 år : Hvis jeg vil ta selvmord, skal jeg kjøre slalåm. En dag sa min samboer: Det er på tide at vi skulle lære oss å kjøre slalåm!!!
Hva mente egentlig han med det? Burde jeg ta hint? Bel han lei av meg ellers?
I forrige uke var jeg på slalåm skolen. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare mine opplevelser. Det føltes skummelt, det føltes som hjertet mitt kom ikke opp til halsen men spratt ut fra amunnen min. Jeg holdt instruktørens arm fast og sa »ikke forlat meg.» . Selv om det er veldig synlig at jeg er utlending, måtte jeg forklare ham en gang til for å sikre meg at «jeg er utlending.». jeg sa til ham : husk at jeg er en utlending som kommer fra 40 varmegrader, har aldri kjørt slalåmski, har aldri tatt skiheis, har aldri kledd på de fordømte skoene som gjør vondt på føttene mine. Husk det!
Han sa at han skjønte at jeg er utlending men dette skulle gå bra. Han hadde jobbet som instruktør før.
Han spurte deltakerne hva var hver enkeltes mål:
- En sa han ville kjøre slalåm fra linken
- En annen sa hun ville kjøre slalåm med «meg» i alpene…
- Jeg sa « jeg vil komme levende ned».( Lengden av rute er ca 30 meter)
Etter et han begynte å lære meg «ploge» forstått han virkelig at jeg er veldig utlending som kommer far 40 grade varmt land.
Det tok i vert fall 3 kvarter å kjøre ned den lille baby bakken. 3 kvarter!..Det ble mye verre da jeg skulle ta tallerken heisen.
Jeg ba ham igjen om han ikke skulle forlate meg. Han gjordet heller ikke. Han tok av skiene sine og løpte ved siden av meg i halve veien. Jeg kom opp og tok av heisen …. Oi….. der stod jeg fast. Jeg klarte ikke gå frem , jeg klarte ikke tilbake en stepp. Heldigvis var instruktøren rett bak meg at han dyttet meg fremover. Ellers hadde jeg blitt værende.
Jeg liker å bruke treningssko. Jeg pleier å gå med dem hele tid. Jeg kunne tenke meg å sove med dem også.. altså jeg er så vant til å bruke trenings sko. Jeg synes det er tungt å bruke høyhælt sko… jeg trodde det.. inntil jeg kled på meg slalåm sko. Gud hjelp meg… føttene mine.. hvor ble de av? Jeg hadde mistet kontakten med dem. Hvorfor ble jeg full av melkesyre? Jeg trodde jeg har lårmuskler…. Hvor ble de av ? melkesyre etter 5 minutter?
Da jeg kom hjem satt jeg på sofaen med benene oppe. Det var så vondt og vondt. Jeg brukte myk pute under leggene mine uten nytte.
Neste dag: Det var 3 instruktører på kurs. Jeg fikk ny instruktør den ande dagen.. Markus som var min instruktør i går fant seg lettere utgave av kurs deltakerne .
Den nye instruktøren som het Erik kom til meg med den store selvbilde: «du skjønner, d ette går bra. Vi klarer det, he he… « sa han.
Vi kjørte en tur,
Vi kjørte en tur til…
Vi kjørte den tredje turen .Han spurte desperat til den tredje instruktøren om hvordan han skulle lære meg å kjøre ski..
Så dårlig var det!
Etter at vi er ferdig med hele undervisningen tok vi den T-heisen til å komme opp til Asbjørnstua… jeg trodde jeg død….Var jeg død? Pusten stoppet plutselig. Jeg holdt stangen rett foran meg FAST med begge hendene. Instruktøren ba meg å holde stangen med en hand..Men jeg ville klemme meg tettere på stangen.
Endelig vi kom opp.
Mens vi drakk kaffe måtte jeg kommentere min ski opplevelse: jeg har hyperventiler 3 ganger i mitt liv :
I første fødselen.
I andre fødselen og
I går på kurset.
Kaffeen var ferdig… Hvordan skulle jeg komme ned nå da? Jeg var i hundrevis mil høyt opp i skyene… jeg er i asbjørn’s stue…aa
I dag den 16 februar 2013 Lørdag
Min kollega Hanne lurte meg og en annen norske kollega til å bli med for å kjøre slalåm i Ankenesbakken.
Barnebakken skulle være åpent og vi skulle kjøre ski der oppe. Men når vi kom fram fikk vi vite at barnebakken var ikke åpent og vi skulle ta heisen opp og kjøre nedover.
Hanne fikk en fast kommentar: glem det! Jeg kommer aldri klare å kjøre nedover.
Jeg tok T –heisen med hjelp av Jorunn. Jeg kom opp med mye mindre puste problemer og ble stående igjen der oppe… Oi.. hvordan skal jeg gå videre?
Hanne prøvde og prøvde og prøvde og endelig skjønte hvo ukompetent jeg er i slalåmfaget. Jeg og min andre venninen brukte 30 minutter for å ploge fram. Vi måtte rett og slett hvile oss litt. Vi kjørte jo ski.. hvor lang var det?
2,5 meter.
Vi øvde, vi øvde, vi øvde… etter kort stund min vennine og jeg fant ut at vi sitter ned og aker nedover..
Det var en del harde områder i snø at jeg følte som jeg fikk hastebehandling for cellulitter. Jeg garanterer at dette var beste cellulitbehandling man kan ha. Sitt ned på snø og ake mange hundre meter nedover. Isfrosen og blå bak… No cellulit.. nada , niks.. helt tomt.
Jeg kjøpte dagskort til 400 kroner i dag. Det vil si jeg betalte 400 kroner for å sitte på rompa mi.
Jeg tror jeg holder meg i babybakken i Narvik til påske…
Kommentarer
Legg inn en kommentar