Treningsreise 2014

Vi er ferdig med årets treningsreise. Jeg er klar til å jobbe for neste år. Vi reiste med 52 deltakere inkludert  4 instruktør. 2 foredragsholdere. Stor gruppe.

Jeg og 3 andre deltakere tok taxi til hotellet. Jeg liker å snakke masse med taxi sjåførene. Fordi jeg vil høre tyrkisk som jeg savner å høre og snakke, og jeg vil holde sjåføren våken. Derfor snakker jeg i e’t under reisen.
Jeg spurte  sjåføren om hvordan  business går. Han svarte som han var så glad at han hadde fått kunder  denne natt og han skulle kjøre 1 time 40 minutter. Det ble 270 lira. Han var så lykkelig.  Han fortalte at det var 250 taxi sjåfør som jobbet fast i flyplassen, han hadde nummer 208. Det betydde at han måtte vente igjen omtrent 5 timer for ny kunde.  Han burde være i flyplassen om 3 timer fordi det skulle komme ny fly med 480 russere. Han måtte være der fordi tilfelle turistene hadde ikke bestilt limousine  og tilfelle de skulle velge å bestille taxi.
Han går rundt med walkie talkie både dag og natt for å ikke miste sinn plass i køen. Han våkner flere ganger på natten etter stemmer fra walkie talkien.  Han fortalte at i noen tilfeller får han kunder som trenger 10 minutters kjøring til hotellet eller til sine villaer. Det betydde for ham omtrent 30 lira. Da må han vente  omtrent 5 timer for neste kunde.
Men natta til 26 september var han heldig . Han tjente 270 lira.

Han fortalte også at det var mye russiske turister i byen. Vi skulle legge merke til det. Det gjorde vi!

Da vi kom frem til hotellet, skjønte vi at vi kom til veldig fint og stort hotell. Stor, stort, stort!
det er større en hvordan det så ut i bildene.

Dagens surprise: Speedo manner i frokost salen!

Jeg og min romkamerat skulle spise frokost men vi brukte tiden mest for å le oss i hjel.  Vi er nemlig ikke vant til å spise frokost med mannfolk går rundt med speedo i offentlighet. Tyrkiske personalet spurte oss om vi var så glad at vi var på ferie…. Vi sa « ja « og lo videre.
Etter latter frokosten gikk vi  rundt på oppdagelsesreisen. Vi fant treningsplassene, stranden, treningsrommet, spise plassene, vann kjøleskapene, og ice-cream baren. Det holdt for den første dagen.

Utmerket trening.  Alle timene var stappe full. Vi hadde stor sett minst 40 personer i timene. Folk var våken til og med i morgentimene. Selv om det regnet MYE dagen før og fotballbane som jeg brukte klissvåt og gjørmete var stor sett alle på trening.
Tyrkiske personalet var fascinert av våre treningsøkter.  Nattevaktene tilbyd oss førreningskaffe… du leste riktig: nattevakten! Vi  var våken kl.0600 ( 0500 med norske tidspunkt).  

Tyrkiske nattevakten første reaksjon på fredagsmorgen:

Alle nattevakte satt sammen og drakk tea . Vi damene begynte å samle på treningsarea sakte og sikkert. Jeg gikk forbi nattevaktene for å hente meg morgen kaffe. Plutselig personalet stod opp og spurte i panikk « Hva som skjer? Hva som skjer?»

Jeg måtte roe meg ned. Jeg sa « det går bra, ingen fare, ingen invasjon, vi skal bare trene» .. De så ut fullstendig forstyrret.

Frokost:

Etter trening gikk vi enten til treningsrom for å trene litt styrke trening eller vi gikk frokost salen. Herregud så mye folk. Folk fra alle alder. Første ting tenkte jeg : er det ikke skole tid nå? Hva gjør alle barna her i Tyrkia?»

Vi fant ut at de andre gjestene snakket russisk. Alle sammen!
jeg synes personlig er det vanskelig å skille dem fra hverandre. Fordi alle ligner hverandre prikklikt. Damene er lang, syltynn, lange tynne bleke bener, mat-hvit hud farge, enten platine gull, eller  kullsvart hår farge. Enten eller. De har ikke et eneste synlig grå farge på håret, ikke kommune farge samme som i Norge, ikke masse fargerike striper, ikke rødt hår. Svart som kul eller platina farge.  Og alle damene ser ut som Rosemary’s baby . de er stram  i ansiktet.
jeg antar at det finnes ikke ord «rynkekrem» russisk  språk. De har ikke behov for det. De går rundt uten mimikk på ansiktet.  Hvorfor? Er de  lei seg ? er de sjenert? Har de ikke endorfiner?

Slipp deg løs! Kom igjen people: smil, hils til oss, se oss. Vi ser jo dere , vi prøver å gå øyen kontakt i heisen, i korridorene, på restaurant.. se på oss, ikke se oss  gjennom. Jeg personlig blir lei meg når jeg ser mennesker ikke smiler i Tyrkia. Vi liker å smile i Tyrkia, vi liker å hilse hverandre, og gi klem til barna. Jeg trodde alle blir det samme når man lukter luften i Tyrkia.. duften av smil!

Mennene er det samme. Men de har gråfarge på håret. De lukter alkohol.  Kelnerne fortalte at de drikker øl på frokosten ( heldigvis på rommene) fordi de kan ikke hente vodka fra baren før kl. 10.
Drikker de virkelig så tidlig? Men hva om barna da?  Barna pleier å våkne så tidlig! Hva sier de til barna når  de sitter foran dem med et glass øl? Hva sier man til barna i sånne tilfeller?

Faktisk vi så at et barn på rundt 4 årsalderen berte øl til pappaen sin. Han hadde eplejuice i et hand, øl i andre hand. Det er et tragisk bilde som jeg ønsker å glemme.

I min hodet er det så feil å be barna servere alkohol , i  min hodet er det også feil at bartenderen ga øl til barna.

En nasjon med alkohol problemer..
Jeg vil ikke generalisere det alkohol problemet til alle russere selvfølgelig. Det blir veldig teit. Jeg sier det «nasjon» fordi det var så mange russere på hotellet at vi kalte hotellet « lille Moskva». I følge hotellpersonalet  er det ca 2000 russere på hotellet.
Derfor døpte vi hotellet « lille Moskva».  Når vi var i restauranten  var det  en lang rekke med spisebord på høyre side og venstre side. Midt i mellom  var det  gågata. Denne gågata var det like mye folk som i kongensgata i 17 mai . Jiseesss.. litt fred under måltid?
Vi ba personalet om du kunne reservere noen de bordene for oss at vi kunne spise mat uten trafikk.  Takk og lov det ordnet seg

Det var trist at jeg følte meg ikke som tyrker i Tyrkia. Jeg dro til bazaar i en av de siste dagene men selgere prøvde å snakke russisk, de ville ha betaling som dollar og euro..
Hvor ble Tyrkia av ?

nå vil jeg se engelsk krim på TV. i morgen skriver jeg resten. men om bare vi ,ingen russere.