Tenk at jeg var en av de som springet her. For en oppøevelse. Jeg er fra Tyrkia
men jeg var i Istanbul førrstegang. Jeg var veldig redd av å ikke kunne reise dit.
Å være i Istanbul, å være en av de 20000 folk fra hele verden... Enorm følelse-
Rett før starten synget vi national sangen. Det var mange år siden hadde jeg synget
nationalsangen.. Det var så rørende.
Men rett før start var det også action. Vel organisert arrangement.
Dette var 35. gang istanbul marahton arrangert.
Det var service busser i hele Istanbul.. Jeg tok buss fra Taksim parken. Busssjåføren sa " det er bare en gang dette kan oppleves. Å kjøre veien alene, helt tomt. jeg må kose meg"
Her skal vi springe
Over 20000 mennesker fra hele verden. Tenk at hele Narviksbefolkning er ute i byfesten springer...
til og med de som sitter på rullestole
Førstegang over Bosporos brua.. Det blir ikke siste.
Jeg ble ikke nummer enn, heller ikke nummer sist.. Jeg er fornøyd med satsingen. I dag er jeg kjempppe støl i benene mine av å løpe på asfalt- De er belønningen til løpet. Men jeg fikk ekstrem følelser. ¨
Nå er det natt, vi har nettopp kommet hjem, jeg vil sove. I morgen skriver jeg litt mer om løpet og Istanbul.
Det var en del rullestole deltakerne. Når du kom nærmere alle applauderte dem og ropte " bravo".
Jeg har truffet en del nordmenn i løpet. Det var ca 20 personer fra norge som jeg traff.
Kommentarer
Legg inn en kommentar